Det er først og fremst kommunen som skal gi føringer og rammer for hvordan byen skal utvikle seg, skriver innsender. 

De tidligere kommunene Sørum og Fet er nå en del av Lillestrøm storkommune. De har store utbyggingsområder som ikke er dyrket mark. Hvis man ikke kan bygge boliger for yngre mennesker her til en overkommelig pris, blir det ekstremt vanskelig for yngre barnefamilier å etablere seg eller bo i storkommunen.

Barnefamilier er viktig for å styrke lokale miljøer for å sikre nok elver til skolene og rekruttering til sosiale aktiviteter. Folkets Røst har som slagord: «Ta hele kommunen i bruk» og lokaldemokratiet i fokus. Utenfor tettstedene vil de fleste oppleve et bedre sosialt miljø og at det er åpenbart mindre kriminalitet. Fortettingen sentralt rammer folkehelsa fordi lys og luft blir erstattet med høye blokker som gir skygger og trekk med lite med grønt areal.

VIKTIGE SPØRSMÅL

Adm. direktør, Bori BBL Johnny Brevik stiller spørsmål om Lillestrøm by skal være en koselig landsby eller urbant sentrum. Alt som har skjedd i de senere årene kan det ikke være noen tvil om Lillestrøm by kommer til å bli en stor drabantby til Oslo som Brevik ønsker seg.

Folkets Røst hadde et innlegg «Menneskenes trivsel i sentrum» i Romerikes Blad 10.6 2014 om utviklingen i Lillestrøm By. Vi følte at byen i tidligere Skedsmo kommune den gang som nå står ved et veivalg om hvordan Lillestrøm by skal se ut om 30–50 år og hvilke kvaliteter som skal legges til grunn for byutviklingen. 

Folkets Røst ønsket at utbyggingsplaner måtte gjøres tilgjengelig for befolkningen i forkant av beslutningsprosessene. Moderne teknologi og modeller kunne gjøre det mulig å anskueliggjøre hvordan byen vil se ut fra gatenivå dersom planene gjennomføres. Folket og folkevalgte fikk da muligheten til å kunne se effekten av enkeltprosjekter, prosjekter i samspill og i den helhetlige byutviklingen. 

Det som har vist seg, er at utbyggerne og kommunen tar for seg et kvartal av gangen uten en helhetlig plan. Først kjøper utbyggerne en del sentrale eiendommer og lar de forfalle. Dernest blir kvartalet regulert til utbygging uten å ta hensyn til eksisterende bebyggelse.

BUNNLINJEN

Det er først og fremst kommunen som skal gi føringer og rammer for hvordan byen skal utvikle seg gjerne i samarbeid med utbyggere. I den forbindelse kan en ikke klage på utbyggerne som har et klart mål om at bunnlinjen i deres regnskap skal bli størst mulig.

Børn Ødegaard

Tidligere leder av Folkets Røst

Publisert på rb.no 11.02.22

Klikk her for å se innlegget (for abonnenter)